Kontakter ble knyttet på seminaret som skulle kople industri og forskningsmiljø tettere sammen. Her ser vi det som kan bli del av et nettverk for biogass og CO2 i regionen, Christian Herheim i Kendora Energy, Ying Guo ved IRIS og Kjell Husabø og Egil Vigdel fra Agri-e. (Foto: Karen Anne Okstad)

Nedgangstider kan bety vekst og nye, miljøvennlige muligheter for regionen. Statlige støtteordninger tripper etter å slippe til.

Nylig møttes rundt 60 næringslivsgründere, forskere og innovasjonsaktører på seminar om offentlige finansieringsmuligheter som bygger opp under fornybar teknologiutvikling.

De frammøtte fikk blant annet informasjon om mulighetene som ligger i Forskningsrådets store program for energi, ENERGIX. Dette programmet er Forskningsrådets viktigste virkemiddel for å stimulere til grønn vekst og bærekraftig omstilling av energisystemet.

– Målet med seminaret er å få næringslivet til å tenke samarbeid med forskningsmiljø i tillegg til at virkemiddelapparatet får informert godt om offentlige finansieringsmuligheter, forklarer Siri Kalvig, leder for Forskningsnettverket for miljøvennlig energi ved UiS og IRIS.

Kalvig har sammen med Olav Mellemstrand i Validé stått bak invitasjonen til seminaret sammen med Næringsforeningen, NHO, VRI Rogaland, Forskningsrådet og Innovasjon Norge. De  har alle en felles agenda om å gjøre det lettere for industrigründere å ta kontakt med forskere og omvendt.

Se presentasjonen fra VRI Rogaland, Forskningsrådets ENERGIX-presentasjon og Innovasjon Norges presentasjon om støtte til miljøvennlig energi-utvikling.

Samarbeid om utvikling

– Det er et veldig behov i industri og næringsliv for å forstå hvordan de kan nyttiggjøre seg av virkemidlene som fins. Et slikt møte senker terskelen og stimulerer til samspill.

Det sier Terje Handeland, forretningsutvikler og VRI kompetansemegler i Validé. Han har mange års erfaring med å lære bedrifter å tenke at de må samarbeide med forskningsmiljø og ta i bruk offentlige midler.

– Du kan ikke sitte i et rom eller på en lab og forske fram noe for deg selv og tro at idet du roper «eureka» så står markedet klart. Utvikling av et nytt produkt kan ikke skje i et vakuum. Å utvikle en idé til et salgbart produkt, krever godt samarbeid med kompetente fagmiljø og tidlig kontakt med brukere og potensielle kunder, påpeker Handeland.

Fra olje til fornybar

To av deltakerne på seminaret var daglig leder Egil Vigdel og prosjektansvarlig Kjell Husabø i Agri-e. Etter 20–30 år med erfaring som ingeniører i oljeindustrien, både innen teknisk ledelse og kontrollsystemer og automatisering, har de nå tatt skrittet inn i fornybar-industrien.

Sammen har de dannet et selskap hvor de ønsker å utnytte biogass fra landbruket, transportere det inn i en kontainer og utvikle strøm, varme og CO2 samt biproduktet hydrogen. Dette skal brukes i veksthusnæringen, hvor strømmen varmer opp drivhuset og CO2 går til plantene.

– Noe av de vi driver med er kjent teknologi, noe er ikke fullt så kjent. Målet vårt er å kople oss på relevant forskningskompetanse, sier Vigdel.

Vigdel og Husabø sikret seg blant annet en avtale med Ying Guo, forskningssjef for IOR ved IRIS og temaleder for CO2-fangst, -utnyttelse og -lagring (CCUS) i Forskningsnettverket for miljøvennlig energi ved UiS og IRIS.

Sammen diskutere de muligheten for samarbeid mellom IRIS og Agri-e.

Fra karbondioksid til stein

Sementbransjen har stor utslipp av klimagassen CO2. Nå ser bransjen på å bruke CO2 som innsatts faktor enten i videre produksjon eller til egen bruk.

En av dem som jobber med dette er Christian Herheim i Kendora Energy. Han deltok også på seminaret. Firmaet hans er i ferd med å utvikle en idé som skal gjøre det mulig å gjøre karbondioksid om til singel eller steinmateriale, som kan brukes videre i sementindustrien.

– Karbondioksid er frem til nå betraktet som et avfallsstoff som krever mye energi og ressurser for i å fange og lagre over lengre tid. I stedet for at det skal være en kostnad ønsker vi å gjøre det om til en verdi som kan selges videre til de som har behov for det, forklarer Herheim.

Nå forsøker selskapet hans å få på plass en pilot. Ønskeprosjektet i denne regionen ville ha vært forbrenningsanlegget IVAR eller LNG-anlegget i Risavika. Det fins også andre relevante anlegg nasjonalt med tilsvarende avfallsproduksjon.

Nettverk for biogass og CO2

Herheim jakter også på relevant forskningskompetanse på IRIS eller UiS.

– Vi trenger kompetanse i hele verdikjeden. Vi ser for oss fagmiljø både fra IRIS og UiS, innen mekanikk, kjemi og oljerelaterte fagområder, sier Herheim som også møtte Ying Guo i Forskningsnettverket for miljøvennlig energi ved UiS og IRIS.

Guo merker pågangen av folk i industrien som vil samarbeide. Nå ser hun fram til å snakke mer både med Agri-e og Kendora Energy.

Som temaleder for CCUS jobber hun også for å danne et nettverk med næringslivet i distriktet for biogass og CO2 i regionen, et BECCUS-nettvek.

Tekst og foto: Karen Anne Okstad

Les hele artikkelen her

Author: Maren Kristine Fiskå

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *