Group 2Arkivvalide_symbol_whiteGroupLinkedin-03arrow forwardGroup 68 Copy 13Group 68 Copy 13ListPage 1Facebook-04fbPage 1Group 125Group 3Group 3Page 1Group 68 Copy 12Group 126Loupe CopyPage 1Group 68 Copy 6Group 68 Copy 6twitterList
"Utfordringen er ikke mengden forskning. Utfordringer er å få forskningen til å få konkret anvendelse. De som jobber i praksisfeltet synes det er vanskelig å omsette forskning til praksis."
- Randi Wågø Aas, forsker UiS og gründer av Presenter AS

FAKTA

PRESENTER AS

Etablert: 2013
Gründer: Randi Wågø Aas, professor i arbeidshelse, UiS
Produkt: Forskningsformidling via web-tv for å støtte beslutningstakere
Støttet av: SR-bank og TDVeen

Media: Kronikk Stavanger Aftenblad 25.nov 2019
Mind the Gap

PRESENTER OG VALIDÉ
• Inkubatorselskap
• Deltaker på ITSA batch #5 vinter 2018/2019. Validé sitt akseleratorprogram.
• Forretningsutvikler: Gry Isabel Sannes.
• Anne Cahtrin Østebø, daglig leder i Validé, er styreleder i Presenter AS.

Randi Wågø Aas 2

Å gjøre forskning om til gode beslutninger på under 17 år…

Forskning viser ... at det tar i gjennomsnitt 17 år fra kunnskap er forsket frem til det blir tatt i bruk i samfunnet. -17 år???!, tenkte Randi Wågø Aas. Det må da være mulig å få kunnskap til å flytte seg fortere enn det?

Vi liker å tro at vi lever i et samfunn hvor folk og institusjoner med makt og myndighet tar beslutninger på vegne av oss andre basert på faktisk og etterprøvbar kunnskap, og at de i mindre grad styrer etter synsing, påvirkning og personlige erfaringer.

Realiteten er dessverre ikke slik.

Problemet er ikke at det ikke finnes forskning, eller at det ikke blir forsket på viktige samfunnstema og felles utfordringer. Nei - det blir produsert store mengder med forskningsbasert kunnskap, innen alle samfunnsfelt, men likevel er gapet stort mellom hva vi vet og hva vi gjør.

Ser vi på dette gapet som en klokke som tikker, fra forskeren trykker på en publiseringsknapp til lederen på et sykehjem eller en statsminister faktisk tar kunnskapen i bruk, så går det i gjennomsnitt 17 år. Det viste i alle fall en oppsummering som ble gjennomført i helsetjenesten for 17 år siden. Og problemet er fortsatt ikke løst.

Er det høna eller egget som har et problem?
Det har gått mer enn 17 år siden Randi Wågø Aas første gang undret seg over om noen egentlig visste noe om effekten av de tiltakene som hun og hundrevis av andre i helsevesenet ble satt til å iverksette på vegne av det norske samfunnet.

I 1991 jobbet nyutdannede Randi Wågø Aas i kommunehelsetjenesten. Allerede da lurte hun på hva som faktisk var kunnskapsgrunnlaget for de beslutningene som ble tatt om hvordan helsetjenesten løser oppgavene sine i praksis. Gjør vi dette på bakgrunn av noens erfaringer? Synsing? Eller ligger det etterprøvbar vitenskap i bunn?, tenkte unge Aas.

-Vi har tre kilder til kunnskap: Brukere, fagpersoners erfaringer og forskning som kan dokumentere om noe virker eller ikke. Det er nå spesielt det siste vi trenger å ta mer i bruk når vi skal ta store og små samfunnsbeslutninger på vegne av andre, sier Randi Wågø Aas, som er professor i arbeidshelse ved Universitetet i Stavanger, og selv forsker på langtidsfravær blant sykmeldte og skolefrafall blant elever i videregående skole.

-Utfordringen er ikke mengden forskning. Utfordringer er å få forskningen til å få konkret anvendelse. De som jobber i praksisfeltet synes det er vanskelig å omsette forskning til praksis. Det synes implementeringen er vanskelig både språklig og kulturelt. Derfor går de ofte heller til brukere eller til andre fagfolk når de trenger råd, og lar forskerne holde på med sitt, sier Aas.

UTFORDRINGEN: -De som jobber i praksisfeltet synes det er vanskelig å omsette forskning til praksis. Vi i forskningsverden må hjelpe dem, sier Randi Wågø Aas. (Foto: Hilde Garlid)

Selv om hun er forsker selv, synes hun faktisk ikke det er så underlig. Det å vurdere forskning er i seg selv en hel vitenskap; med metoder, verktøy og koder som skal knekkes.

-Det er populært blant politikere og beslutningstakere å si «forskning viser ...», men én forskningsrapport eller en forskning-studie viser som regel svært lite. Det er summen av forskning på feltet som trygger svarene og som gir reelle fakta, så langt. Vi trenger derfor å kunne sammenfatte og analysere store mengder med forskning, før vi har et godt grunnlag for å ta beslutninger, sier Aas.

-Er det forskerne eller praktikerne sitt problem at denne forflyttingen går så tregt?

-Forskerne må gå foran. Akademia må prøve nye måter å nå fram til dem som skal bruke forskningen deres i praksis, sier Aas. Og sørge for at den er så relevant at den blir brukbar.

MINISTERBESØK: Randi Wågø Aas fikk presentere Presenter AS for helseminister Bent Høie under et inkubatorbesøk i juni 2019. Innen helse er det mange forskningsresultat som sjelden eller aldri når beslutningstakerne. (Foto: Hilde Garlid)


Presenter presenterer
-Å bidra til å bryte ned denne barrieren har engasjert meg siden 90-tallet, sier Aas, som absolutt ikke har latt det bli med undring eller snakk.

Å gjøre forskning tilgjengelig, i en form og et språk som gjør det forståelig og anvendelig, er hennes største visjon og misjon. Hun har hentet inspirasjon og ideer både i Norge og USA; hun har vært innom forskningsformidling via de fleste medium, men nå tar hun teknologien og forretningsmodeller til hjelp.

Presenter AS heter selskapet, og slagordet er «Making sence of sience». Presenter driver ikke med forskning og oppsummeringer selv, men nyttiggjør seg av forskning som allerede finnes, i åpne, søkbare kilder, og rydder, analyserer, oversetter og presenterer funnene slik at praktikerne og politikerne kan forstå og ta det i bruk. Presenter driver med det som kalles kunnskapstranslasjon.

-Vi lager fem minutters filmer som i sum kan ha over 100 forskningsstudier som kildegrunnlag, som til sammen viser hva 20.000 personer har brukt 300 forskningsårsverk for å jobbe fram. Stilig? Ikke sant, ler hun.

Målet er å bygge opp en web-tv hvor du med søkefunksjoner får presentert et sammendrag av hva forskning viser, i et språk og en formidling som faktisk gjør oss bedre i stand til å ta kunnskapsbaserte avgjørelser. Det sikrer etterprøvbarhet, og at alle kan gå til kilden og få vite hva forskningen faktisk har vist, og ikke vist.

-Vi står nå overfor noen av de største utfordringer på vår klode, og det er sådd usikkerhet om politikerne er i stand til å bygge politikken på den beste tilgjengelige kunnskapen. Beslutningsprosessene i samfunnet må bli mer kunnskapsbaserte hvis vi skal evne å løse de store samfunnsproblemene. Hvis nye generasjoner skal gå fremtiden tryggere i møte, trenger vi først å bli oppmerksom på hva dette gapet innebærer, skriver Wågø Aas i en kronikk i Stavanger Aftenblad.

Hun mener Presenter fungerer som en av flere broer mellom forskning og beslutningstakere, og visjonen til Presenter er å bidra til flere kunnskapsbaserte beslutninger i samfunnet.

Klimabeslutninger
Det er ikke vanskelig å tenke seg samfunnsområder hvor fornuft og fakta, mer enn følelser og synsing, bør ha innflytelse på beslutningstakerne.

-Klima og ernæring er to helt opplagte tema. Gunnhild Stordalen og organisasjonen Eat Foundation er det nærmeste vi kommer en annen som gjør det samme som Presenter. Stordalen inkluderer forskning i sin formidling, og viser hvordan det får konsekvenser i politikk og praksis, sier Aas.

Selv forsket hun på et svært kostbart samfunnsproblem i Norge; nemlig tjenester til sykmeldte og uføre.

-En tredel av statsbudsjettet går til Nav, og 700.000 personer står i dag utenfor arbeidslivet. Sykefravær har en enorm kostnad både for stat og næringsliv. Så mange ulike aktører i samfunnet har interesse av dette, og det er et politisk felt med store skillelinjer. Det finnes også mye forskning, men likevel har vi lite kunnskap om effekten av tiltakene vi tilbyr for å redusere sykefraværet. Det er mildt sagt superfrustrerende for oss som vet at nasjonal og internasjonal kunnskap ligger der og venter, sier Aas.

MELLOMROMMET: Randi Wagø Aas er opptatt av avstanden det er mellom forskning og folket, mellom det vi vet og det vi gjør, mellom forskning og beslutningstaker. Hun bruker ofte uttrykket "Mind the Gap" som også er slagordet på veggen i HelseCampus i Innovasjonspark Stavanger. Her skal også praksis og teorifeltene møtes. (Foto: Hilde Garlid)

Forskning til folket
Men tiden er trolig moden for Presenter nå.

-For hva gjør vi i dag når vi møter et praktisk problem? Vi går på YouTube og ser en instruksjonsfilm. å presentere læringsfilmer, a la YouTube er også Presenter sitt konsept, og har egentlig vært det siden 2009. Nå er trolig timing bedre enn noen gang, sier Aas, som viser til suksesser for webformidling som TED-talks og Kahn-akademiet.

-Tiden er endelig rett for å lansere en forskningstjeneste som Presenter jobber med, sier hun. Tjenesten har fått navnet digwis, en forkortelse av digital visdom. Og viktigst av alt – du abonnerer ikke bare på de største og viktigste kunnskapsoppsummeringene, du får også en implementeringspakke på kjøpet. Det har forskning vist – at det er ikke nok å gjøre forskningen kjent, det må også legges innsats ned i å få den omsatt til endret praksis og bedre beslutninger.

Drømmen om å bidra med forskningsbasert beslutningsgrunnlag på en effektiv og forståelig måte, er høyst levende.

-Presenter er både digital oversiktsformidling og det er beslutningstøtte, men først og fremst er det massekommunikasjon. Vi må til en viss grad gjøre forskning til underholdning for å lykkes, sier hun.

-Innovasjonspark Stavanger og Validé er viktige hjelpere for meg som aldri har vært opptatt av å tjene penger på Presenter. Via forretningsutviklingsprogrammet ITSA har jeg lært at vi må bruke forretningsmodeller for å lykkes med å nå ut med forskningen, sier Aas.

-I dag har Presenter fire ansatte, og vi har tidligere fått finansiell støtte fra SRbank og TDVeen. Vi er en vekstfase, og det er kompetanse innen formidling som er kritisk viktig for selskapet. Det er ikke forskere, men en redaksjon av journalister, designere, prosjektledere som er hva Presenter trenger nå, sier hun.

-Vi estimerer ca tre til seks måneders arbeid på et digwis-produkt av oppsummert forskning. Det vil vi levere som en abonnementstjeneste til enkeltpersoner, avdelinger eller virksomheter, sier hun.

-Det må da bli vanvittig mye?

-Ja, men slik kan vi bygge muskler når mange temaer jobbes med parallelt. Vi kan ikke love digwis-tjenesten på alle tema, men dette vil kunne vokse, og vokse raskt, sier Aas fordi behovet er ikke nasjonalt, men internasjonalt. Søker du på google etter «The know-do-Gap» er det tusenvis av treff som viser at dette er en global utfordring på globale samfunnsproblemer.

-Hvor mange år av kunnskapsgapet må Presenter kunne tette for å si at du kan si at du har lykkes?

- Vi har lyktes dersom vi klarer å flytte gjennomsnittstallet fra 17 år i dag til to år for de samfunnsproblemer vi tar tak i. Vi trenger et halvt år på å få forskningen ut, og ett og et halvt år for å bidra til implementeringen av slik kunnskap. Det er det realistiske fordi dominoeffektene vil hjelpe oss, sier Aas.

"Utfordringen er ikke mengden forskning. Utfordringer er å få forskningen til å få konkret anvendelse. De som jobber i praksisfeltet synes det er vanskelig å omsette forskning til praksis."
- Randi Wågø Aas, forsker UiS og gründer av Presenter AS

FAKTA

PRESENTER AS

Etablert: 2013
Gründer: Randi Wågø Aas, professor i arbeidshelse, UiS
Produkt: Forskningsformidling via web-tv for å støtte beslutningstakere
Støttet av: SR-bank og TDVeen

Media: Kronikk Stavanger Aftenblad 25.nov 2019
Mind the Gap

PRESENTER OG VALIDÉ
• Inkubatorselskap
• Deltaker på ITSA batch #5 vinter 2018/2019. Validé sitt akseleratorprogram.
• Forretningsutvikler: Gry Isabel Sannes.
• Anne Cahtrin Østebø, daglig leder i Validé, er styreleder i Presenter AS.