Linkedin-03arrow forwardGroup 68 Copy 13Group 68 Copy 13ListPage 1Facebook-04fbPage 1Group 125Group 3Group 3Page 1Group 68 Copy 12Group 126Loupe CopyPage 1Group 68 Copy 6Group 68 Copy 6twitterListGroup 2Arkivvalide_symbol_whiteGroup
Flex2 Power 1

Flex2Power sitt unike Kinderegg; vind, sol og bølger

Noe unikt er under utvikling hos Rosenberg Worley AS i Stavanger. De skal bygge et fleksibelt, offshore flytende fundament i stål og betong som produserer energi fra vind, bølger og sol. Energi fra tre kilder på en gang.

Leverer piloten av Flex2Power energi fra tre kilder i de størrelser og omfang som er beregnet, er dette et stort steg for å produsere grønn energi, i store mengder, kostnadseffektivt på et mindre havareal enn alle andre offshore vindparker. Havvind kan bli lønnsomt og vi kan få en ny, fornybar, storproduserende energiløsning.

Mer om størrelser og energi senere, for skal vi til starten av dette eventyret må vi tilbake til 2015. Til en hage på Randaberg hvor den permitterte rosenbergingeniøren Einar Tommy Sundal graver ut et basseng for å teste en idé.

Modellbygging i hagen
-Kubekonstruksjonen er det unike. Jeg bygget en modell av tre, hesjestreng og syndolitt. Jeg laget søyler, vaierkryss og pontonger og testet bølgeakkumulasjon, forteller Einar Tommy Sundal som er ingeniøren, oppfinneren og gründer av selskapet Flexible Floating System AS.

-Første test var om dette kunne stå stabilt i bassengbølgene. Det fungerte, smiler Sundal.

I dag har mange planer og visjoner om å delta i havvindindustrien. Den gang var det kun gryende interesse for at offshore vind kunne bli en ny industri for oljenasjonen Norge.

-Testen ga inspirasjon og motivasjon til å fortsette, men jeg visste ikke hvor jeg skulle henvende meg for å komme videre. Jeg hadde snakket noe med forskningsmiljø i Bergen, jeg var i kontakt med Sintef, men så fikk jeg kontakt med Martin Sigmundstad i Validé og ble et inkubatorselskap i februar 2016. Det første patentet ble sikret i 2017, sier Sundal.

Selskapet Flexibel Floating System AS ble etablert i september 2016, og rammer inn avtalen som Sundal har med Rosenberg og etter hvert de andre partnerne i prosjektet.

Flex2Power Einar Tommy Sundal Faksimile Aftenbladet

HAGETESTEN: I 2019 skrev Stavanger Aftenblad om Einar Tommy Sundal sin hagemodell over prosjektet som i dag heter Flex2Power og hvor Rosenberg med partnere bygger en pilot i full skala. (Faksimile Aftenbladet 21.juni 2019)



- Da jeg startet som inkubatorselskap var ikke Rosenberg involvert, men i 2018 kom de heldigvis på banen, sier Sundal.

- Da Rosenberg kom inn var det viktig for oss at Einar Tommy ble sett og respektert fra de store industriaktørene. Han kunne fort ha blitt en spurv i tranedans. Validé fungerte som en uavhengig tredjepart, som sikret og ivaretok gründeren, sier Terje Handeland, forretningsutvikler i Validé som har fulgt prosjektet fra hagemodell til i dag, både som styreleder og som rådgiver for selskapet.

-Det er et utrolig kult prosjekt. Sammensatt og komplekst, men preget at godt samarbeid. Aktørene er rett på sak og her er det «beine industrikanter», smiler Handeland.

Flex2Power modell Rosenberg

MODELL: Kubekonstruksjonen har fulgt utviklingsprosjektet siden starten. Dette er modellen av piloten som skal bygges og testes utenfor Egersund. F.v: Knut Høiland, Rosenberg-Worley, Einar Tommy Sundal, oppfinner og gründer og Terje Handeland, forretningsutvikler i Validé. (Foto: Hilde Garlid)


Unikt prosjekt for Rosenberg-Worley
2018 var året hvor Knut Høiland hoppet over gjerde fra GMC til Rosenberg Worley, med ansvar for selskapets «langlys».

- Jeg ser på selskapets fremtidige forretningsmuligheter innen bærekraftløsninger. Eierne våre, det australske Worley-konsernet, er i utgangspunktet et konsulentselskap som driver med energi, mineraler, gruvedrift, kjemisk industri og så oss i Stavanger som bygger konstruksjoner. Vi gjør alltid oppdrag for andre. Vi utvikler ikke egne ting, sier Høiland, som har tittelen Business Specialist hos Rosenberg-Worley.

Unntaket er Flex2Power med Knut Høiland som prosjektleder. Ledelsen er entusiastiske for konseptet. På hovedkontoret på Buøy står en modell av framtidens offshore-vindpark som et bevis på at noe unikt er på gang. Teknologiutviklingen, planene og finansieringen til å bygge ekte pilot er nå på plass. En ekte Flex2Power skal høste energi, og lassevis med erfaring, utenfor Egersund fra 2025.

- «Alle» holder på med flytende havvind, og foreløpig har ingen klart å gjøre dette lønnsomt uten myndighetenes hjelp. De fleste leter etter større turbiner for å få kostnaden ned. Det at vi fanger mer energi på flere måter, på en og samme installasjon, er unikt. Ingen andre gjør det. Jokeren er bølgekraften. Erfaring så langt er at bølgeenergi koster mer enn det smaker, men dét er når bølgeenergi testes alene. Vi startet ikke dette som et bølgeenergikonsept. Vi har laget et fleksibelt fundament for vindturbiner med mulighet til å ta ut bølgekraft ved hjelp av hydraulikk, sier Høiland.

Mantra til prosjektet er: «Størrelse gir stabilitet, og fleksibilitet gir styrke». Planen er at Flex2Power skal komme i tre størrelser. En med én vindturbin (11,2 MW), en kube med fire turbiner (65MW) og en i parkstørrelse med fire kuber (260 MW). Piloten blir en singel vindturbin, men hvor alle tre energiformene testes.

Småtteri er det likevel ikke. Piloten vil ha en installert effekt på 11,2MW; 5 MW fra vind, 6 MW fra bølger og 0,2 MW fra sol. Størrelsen er 136,6 x 136,6 x 52,8m og den rager 32,8 meter over havet. Underkonstruksjonsvekt er 10950 tonn (inkl. 7000 tonn på betongfundament). Vanndypde: 60 – 1500m og fortøyning fra fire anker- og fortøyningsliner.

Flex2Power modell av pilot

FERDIG 2024-2025: Piloten er av størrelse "Singel" med bare én vindturbin, men høster energi både fra sol, vind og bølger. (Illustrasjon: Rosenberg-Worley)


-Nå trenger vi å bevise teknologien i praksis. Vi har kjørt teknologiutviklingsløpet i tre år. Nå er det sertifisering, konsesjon og finansiering som er arbeidsoppgavene. Pilotanlegget koster omkring 500 millioner kroner, vi har industripartnere med og vi har fått vite at prosjektet er støttbart fra Enova med inntil 50 prosent. Nå må vi få jobben gjort, sier Høiland.

-Hva kan gå galt i pilottesten?

Dersom det viser seg at bølgeenergi ikke virker, så kan det være en showstopper. Det er den som gir edge ´en på kost og areal. Vi må få sannsynliggjort at vi kan høste energi av bølgene, sier Høiland.

-Hva tenker du, Einar Tommy Sundal, om at hagemodellen din nå blir en realitet?

-Det er unikt å få følge noe fra idé til et storskalaprodukt til en halv milliard kroner. Det blir kjempesvært å se dette ligge i byfjorden, sier Sundal.

Tidligfase, klynger og industriaktører
Flex2Power har potensiale i seg til å bli et flaggskip for rogalandindustrien. Prosjektet møter interesse fra flere land, og blir det verifisert til å være en lønnsom energiproduksjonkilde, så er det mange bransjer og ulik kompetanse som blir involvert.

Knut Høiland roser samarbeidet de har hatt med Universitetet i Stavanger, og klyngesamarbeidet i regionen.

-Klynger er særdeles viktig når en hel bransje og en region som Rogaland skal rigge seg for nye markeder. Energiklyngen Energy Transition Norway har tatt inn Flex2Power som sitt prosjekt, og det har hjulpet oss med finansieringen i teknologifasen. Det hjelper oss også i å realisere teknologien og industrialiseringen. Vindklyngen Norwegian Offshore Wind (NOW) har også støttet opp betydelig. Prosjektet er godt kjent i bransjen, sier Høiland.

I sin tidlige fase har Flex2Power fått støtte fra Forskningsrådet (Skattefunn), Innovasjon Norge, VRI-midler fra Rogaland fylkeskommune, og Validé har investert i selskapet sammen med IKM Gruppen. Flere store industriaktører er nå med, og før jul fikk Flex2Power 5,4 millioner kroner fra Ulla Førre fondet for å finansiere siste etappe av teknologiutviklingen for piloten.

Flex2Power Rosenberg 2

SAMARBEID: Utviklingsfasen av Flex2Power har vært et unikt og verdifullt samarbeid mellom utvikler Einar Tommy Sundal (midten), Terje Handeland i Validé og Knut Høiland, prosjektleder fra Rosenberg-Worley. Andre viktige industripartnere og kompetansemiljø, energiklyngen og universitetet i Stavanger er også involvert i å realisere den første havvindkonstruksjonen som høster energi fra tre energikilder på én gang. (Foto: Hilde Garlid)