Fra space til helse og velferdsteknologi

Men verden trenger mange flere teknologioverføringer, også for å løse helseproblem. Det handler bokstavelig talt om å tenke «Down to Earth», som forøvrig er slagordet til ESA.

Prosjektmidler å søke på
-Europeiske land tilknyttet ESA går sammen om å lyse ut pengestøtte for å få til kommersiell bruk av romteknologi på jorda, sier Erik Monsen i Validé som er blant de teknologioverføringsinstitusjonene (TTO) i Norge som er ansvarlig for ESA sin norske space-teknologioverføring.

Neste søknadsfrist for norske midler er 23. mars, og Monsen ønsker derfor kontakt med selskap eller enkeltpersoner som mener de har ideer eller produkt som kan ha nytte av romteknologi i sin produktutvikling.

-Det er mulig å få prosjektfinansiering på opptil 40.000 euro for å utvikle en «demo» for overføring av romteknologi til å løse ikke-romutfordringer, sier Monsen.

Tidligere åpne ESA-kampanjer har vist seg å være suksessfulle og har resultert i flere nyttige spin-offs. For å få enda mer fart på utviklingen lyser ESA i samarbeid med Validé nå ut en ny kampanje som har søknadsfrist 23. mars.

Det blir også utlyst en ny ESA-kampanje i april, hvor det lyses ut 10 prosjekt, men da må søkerne konkurrere med bedrifter fra hele Europa.

-I vår norske utlysning er det kun norske selskaper som inviteres, sier Erik Monsen.

-Dersom du lurer på om du har et produkt som kan nyttegjøre seg av romteknologi, så er det viktigste du kan gjøre å ta kontakt, sier Monsen, som oppfordrer bedrifter til å ta kontakt med ham uavhengig av utlysningen.

-Det kan være nyttig å utforske muligheter ved å ta en prat, sier Monsen.

NED PÅ JORDA: Erik Monsen i Validé er teknologioverfører for space. Han ønsker kontakt med personer eller bedrifter som mener de har et problem, et produkt eller en løsning som kan ha nytte av romteknologi. (Foto: Validé)

Airgloss forbedrer inneklima
Chipsposen er ikke eneste eksempel på teknologioverføring. Selskapet Airgloss har utviklet en smarthusløsning som forbedrer inneklima, basert på luftanalysesystem som i utgangspunktet er utviklet for luftanalyser inne i romstasjoner.

Utendørs luftforurensning har vært en stor bekymring i mange år. Nyere studier viser nå at lukkede områder som leiligheter, kontorer, skoler og biler kan være to til fem ganger mer forurenset enn utendørsmiljøet. Å være innendørs kan altså være vel så krevende for folk med luftsveissykdommer.

I januar i år lanserte Airgloss en innovativ løsning for sanntidskvalitetskontroll og komfortstyring av inneklima. Det kalles MultiSense-teknologi og leverer avansert miljøovervåking som oppdager skadelige luftforurensninger innendørs som har direkte effekt på folks helse og velvære. Denne teknologien er direkte avledet fra romforskningsindustrien.

-Lavere eksponering for forurensende stoffer eller ugunstige miljøforhold reduserer forekomsten av ulike luftveissykdommer eller allergier, hvorav noen kan være svært alvorlige, sier Ciro Formisano, administrerende direktør for Airgloss.

-Målet vårt er å omdefinere velvære-, komfort- og sikkerhetsstandarder i private hjem, kontorer og skoler, ved å tilby overvåkingsløsninger slik at du får bedre kontroll over innendørs mikroklima gjennom smart luftkvalitet, sier han.

VR-briller som snakker
Amyotrofisk lateral sklerose, bedre kjent som ALS, berører gradvis kroppens muskulære funksjoner inkludert evnen til å snakke. Øyebevegelser derimot, blir vanligvis ikke berørt, og det gir en mulighet til å kommunisere for dem som har mistet taleevnen.

Da far til Ivo Vieira fikk ALS-diagnosen for noen år siden, utviklet Vieira et kommunikasjonsmiddel for å hjelpe denne pasientgruppen basert på hvordan astronauter i framtiden kommer til å kommunisere.

– Selskapet vårt har jobbet med å utvikle VR-teknologi for astronauter siden 2005. Så da min far ble diagnostisert, hadde jeg ideen om å utnytte denne kunnskapen fra astronautkommunikasjon til å forbedre livet for pasienter med muskelsviktsykdommer, sier Ivo Vieira, administrerende direktør i LusoSpace. Denne ESA-innsatsen førte til at LusoSpace produserte sitt første par med VR-briller for astronauter i 2008 og deretter etablerte han selskapet LusoVu for å utvikle tilsvarende briller for funksjonshemmede.

TALETEKNOLOGI: Ivo Vieira er CEO i selskapet LusoSpace som taler taleteknologi for astronauter. Da hans far fikk ALS fant han ut at den samme teknologien også kunne gi pasienter som ikke kan snakke, taleevnen tilbake, ved å snakke gjennom øynene i en EyeSpeak-brille. (Foto: ESA/LusoSpace)

EyeSpeak-briller registrerer øyebevegelser og overfører dem til et virtuelt tastatur som vises på innsiden av linsene i brillen. Ord og uttrykk som blir stavet av brukeren oversettes av den innebygde programvaren som deretter leser høyt det som står skrevet. Brillene lar også brukeren navigere på internett, se på videoer og få tilgang til e-postmeldinger. Det er kun brukeren som ser hva som projiseres inne i objektivet, men den digitale informasjonen er lagt utenpå objektivet slik at brukeren fortsatt kan se hva som skjer rundt dem.

EyeSpeak er en direkte spin-off fra arbeidet LusoSpace gjorde for en ESA-studie på visualiseringsverktøy for astronauter.

– Før kommuniserte astronauter kun via en skriftlig sjekkliste på armen og via talekommunikasjon til kontrollsenteret på jorda når de gjorde romvandringer, sier João Pereira do Carmo i ESA.

-Vi ønsket å gi dem mulighet til å kommunisere i sanntid, og at vi kunne gi dem viktig informasjon direkte i deres synsfelt, sier han.

Den første teknologiutviklingen ble fulgt av en kickstarter-kampanje i 2014, som resulterte i 45 EyeSpeak prototypenheter i 2015. Den første EyeSpeak 1 ble solgt i mars 2016. Det er en AR-brille med mikrofon, høyttalere og et lite kamera som styres av en mikroprosessorenhet. Den kan både bruke en standard, syntetisert stemme eller eierens egen stemme basert på tidligere lagrede opptak.

Det tar normalt to uker å lære systemet når du trener en time til dagen.

-Det gir folk tilbake sin uavhengighet og deres menneskerettighet til å kommunisere fritt, sier en talsmann for ALS-pasienter.
– Potensialet for denne teknologien som kommunikasjonsverktøy i verdensrommet er enorm. Men den innvirkningen EyeSpeak har på menneskeliv og helse, er trolig den viktigste av dem alle, sier Ivo Vieira.