Linkedin-03arrow forwardGroup 68 Copy 13Group 68 Copy 13ListPage 1Facebook-04fbPage 1Group 125Group 3Group 3Group 68 Copy 12Group 126Loupe CopyPage 1Group 68 Copy 6Group 68 Copy 6twitterListGroup 2Arkivvalide_symbol_whiteGroup
"I Norge brukes 900 millioner kroner årlig i behandling av trykksår. Det er dyrt, det er dødelig og det er svært smertefullt."
- Menno van Etten, fysioterapeut og kompetansesjef hos Permobil AS
Tidewavetest 1

Tidewave R&D og trykksårspesialist tester venderegime

Det vi kaller «tresmak i baken» er egentlig kroppens eget signal på at du er i ferd med å utvikle et trykksår. Vi bare reiser oss når vi opplever dette ubehaget, men hva med dem som ligger eller sitter stille fordi de ikke kan bevege seg selv?

-Det er skremmende. Det tar bare mellom et par minutter og noen timer å utvikle et trykksår, men det kan tar måneder å bli kvitt. Hvert år får 30.000 mennesker trykksår i Norge, og en anslår at det årlig dør 1000 pasienter på sykehus og sykehjem på grunn av trykksår eller komplikasjoner av trykksår. I Norge brukes 900 millioner kroner årlig i behandling av trykksår. Det er dyrt, det er dødelig og det er svært smertefullt.

Mørketall om trykksår
Det er jammen ikke hyggelig tall og fakta Menno van Etten, fysioterapeut og kompetansesjef hos Permobil AS, ramser opp der han står i fotenden av sengen på sykepleierlaboratoriet på Helsefakultetet på UiS. I sykehussengen ligger Søren Årstad, dagens testkanin. Jobben hans er å ligge stille i fire timer, mens van Etten og utviklerne av vendeteknologien Tidewave tester hvordan og når kroppen hans trykker mot skummadrassen.

Tidewave R&D startet utviklingen av teknologien sin som studenter på UiS, og i studentinkubatoren LevelUp. De er en del av Validé-inkubatormiljøet. Validé sitt helseklyngeprosjekt, Norwegian Smart Care Lab, har hjulpet Tidewave med å sette opp testen.

-V har fått låne et sykerom på sykepleier-laben til gjennomføring av testen samt opprettet kobling til NORCE som tar ansvaret for å kvalitetssikre resultatene av testene i vitenskapelig perspektiv, sier Marit Hagland, daglig leder i Norwegian Smart Care Lab.

Først skal de teste på en vanlig sykehusmadrass; faktisk av litt bedre kvalitet enn de vanligste fordi sykepleierlaben på UiS har fått nytt utstyr. Så skal de gjøre nøyaktig de samme testene igjen, men da skal Søren bli snudd og flyttet på av Tidewave sin vendeoppfinnelse.

Fire timer i en seng høres bokstavelig talt ut som en drømmejobb; men sannheten er at fire timer i én stilling er mer enn lenge nok til å utvikle trykksår. Venderegimet i dagens helsetjeneste er likevel fire timer, men med anbefalt vending hver andre time for dem som ikke kan snu seg selv.

Kostnadene med å behandle trykksår er enorm, men det er jammen det å skulle snu og vende på pasienter både på sykehus, sykehjem og i hjemmetjenesten hver andre time, også! Tidewave har som mål å gjøre noe med begge disse utfordringene.

-Hva er forekomsten av trykksår i dag, og hvor mange flere får trykksår hver dag?

- Sykepleier Ida Bredesen, PhD-kandidat ved Oslo Universitetssykehus, gjorde en forekomstundersøkelse både på sykehus og sykehjem. I april 2017 avla hun sin PhD-oppgave med tittelen «Pasientsikkerhet og skade med fokus på trykksår». Den viste at 20-30 prosent av alle pasienter hadde trykksår, sier van Etten.

En undersøkelse Menno van Etten også viser til er gjort på et helseforetak i Wales med fem sykehus og 2500 senger. Her var det før et omfattende prosjektet for å forebygge trykksår ble satt igang, til enhver tid innlagt mellom 400 og 500 pasienter med trykksår. Ca 200 av disse ble lagt inn med et eksisterende trykksår; de resterende 200-300 pasientene fikk et trykksår mens de lå på sykehus.

Menno van Etten mener også at det finnes underrapportering og mørketall når det gjelder forekomsten av trykksår.

-Hvorfor blir ikke slike sår og trykksårbehandling journalført?

- Det er et godt spørsmål. I Irland ble vi fortalt at man tidligere kunne underrapportere at noen hadde fått trykksår for å unngå det som de kalte for «the blame game». Noen mener også at trykksår er uunngåelig. Men trykksår lar seg absolutt forebygge. Det er bevist at det er mulig., sier van Etten.

LIGGETEST: Søren Årstad har jobben med å ligge stille, mens Bjørn Lorentzen fra Tidewave R&D, trykksårspesialist Menno van Etten og Marit Hagland fra Norwegian Smart Care Lab overvåker testen. (Foto: Hilde Garlid)



Med og uten Tidewave
Tidewave sin teknologi har som mål å kunne forebygge trykksår ved at pasienter som ikke kan snu seg selv, blir flyttet langsomt fra en stilling til en annen, men på en slik måte at pasienten skal kunne sove seg gjennom hele prosessen. Ved å automatisere kontinuerlig vending av brukere, gir en brukeren mulighet til å sove uforstyrret gjennom natten, samtidig som en avlaster helsepersonell eller pårørende som i dag gjør manuelle, og ofte tunge, vendinger gjennom natten. I tillegg til trykkavlastningen, har Tidewave-teknologien et stort potensial innen bevegelsstimuli, hvor brukere som ikke beveger seg nok om natten holdes i bevegelse slik at muskler og ledd mykes opp.

Men for å finne ut om Tidewave faktisk forhindrer trykkbelastning må dette sammenlignes med praksis på institusjoner i dag. Søren skal teste fire posisjoner; 45 minutter i hver stilling. En sensormatte på madrassen målet hvordan kroppen hans presser mot underlaget. Fargetoner på et display viser hvordan rygg, skuldre, hofter og hæler ligger mot underlaget. Der kroppen presser madrassen mer sammen, endrer fargen seg fra blått (lite trykk) til rødt (mye trykk). Det viser seg å skje nesten bare på de steder der det er fare for å utvikle trykksår.

- De nyeste teorier sier at trykksår utvikler seg i muskevevet og jobber seg utover. Når såret kommer til overflaten, er skaden skjedd for lengst. Første indikasjon for oss med førlighet, er det vi kaller «tresmak i baken». Det første synlige tegnet er at huden blir rød, og at den ikke skifter farge når du trykker på det. Etterhvert kan det utvikle seg alvorlige, smertefulle og åpne sår, sier Menno van Etten.

Søren ligger så stille han kan på rygg, under et laken, og det tar faktisk ikke mange minutter før blåfargen du ser på displayet fra hælene og nederst i ryggen gradvis skifter farge til rødt. Før det har gått 45 minutter varsler trykksensoren illevarslende om at Søren sine hæler er direkte i faresonen og at pasienten burde vært snudd for lengst. Etter 45 minutter går Søren ut av madrassen i 10-15 minutter, før han så plasseres i sideleie.

Tidewave skal teste liggestillinger både i ryggleie, i 90 graders sideleie og i 30 graders sideleie; som er den stillingen som er anbefalt, fordi den gir minst fare for å få trykksår.

- Anbefalingene kommer fra The European Pressure Ulcer Advisory Panel (EPUAP) som hvert femte år gir sine råd for å forebygge trykksår basert på siste oppdatert forskning på feltet, sier van Etten.

FARENIVÅ: Sensormatten på madrassen varsler at kroppen til Søren presser farlig hardt mot underlaget, lenge før det har gått 45 minutter. Fargetoner på displayet viser hvordan rygg, skuldre, hofter og hæler ligger mot underlaget, og Sørens høyre hæl har fått varselring. (Foto: Hilde Garlid)



Er trykksår uungåelig?
Trykksår finnes stortsett bare der benvev ligger overfladisk. De mest utsatte stedene er sitteknuter, hofte, korsbein, hælerøre, bakhodet.

-Før trodde vi trykksår kom av dårlig blodtilførsel, men blodmangel dreper ikke vevet før etter 6-8 timer. Trykksår er vevsdeformasjon. Det kan sammenlignes med det som på svensk kalles for «Tusan nålar,« eller på engelsk «Chinese burn». Når kjøttet blir klemt sammen og forvridd går vevscellene i stykker. Det kan skje i løpet av minutter, sier van Etten.

-Men du sier at det er mulig å forebygge trykksår, helt?

-I helseforetaket i Wales bestemte de sog for å forebygge trykksår. Prosjektet het «1000 lives», og skulle først gjennomføre på én avdeling. I løpet av 600 dager hadde denne avdelingen ingen trykksårforekomster. Etter tre år var forekomsten av trykkså under 4 prosent, på hele helseforetaket. De fikk inn pasienter med sår, men de skapte ingen nye. Tiltakene hadde en enorm effekt, sier van Etten.

-Og hva var det de gjorde?

-Først fikk alle senger bedre standardmadrasser. Pasienter som ble vurdert å ha risiko for trykksår fikk vekseltrykkmadrass. Disse ble vendt flere ganger i løpet av natten. Så praktiserte de regelen som vi i Norge kaller for HUSKE. H for hud – altså å kontrollere huden ofte. U for underlag, altså bedre madrasser. S for snu – innføre snuregime hver andre time. K for kontinens og E for ernæring, sier van Etten.

Det sier seg selv; for helse- og omsorgssektoren er dette tidkrevende og ressurskrevende, men helt nødvendig skal trykksår forebygges. Dersom Tidewave kan automatisere vendingen, er mye tid og penger spart for dem som skal praktisere huske-listen.

DRØMMEJOBB: En skulle tro at Søren Årstad har valgt seg drømmejobben; å ligge i en sykehusseng i fire timer, men testen viser at fire timer er mer enn nok til å utvikle trykksår dersom du ikke kan bevege deg. (Foto: Hilde Garlid)

"I Norge brukes 900 millioner kroner årlig i behandling av trykksår. Det er dyrt, det er dødelig og det er svært smertefullt."
- Menno van Etten, fysioterapeut og kompetansesjef hos Permobil AS