UiS-professor og Wikit-gründer blant Norges fremste tech-kvinner

‒ Jeg er veldig glad for å motta denne anerkjennelsen. Det betyr mye. Samtidig er jeg også veldig takknemlig for støtten jeg har fått fra UiS og Validé i oppstarten av mitt selskap og i arbeidet jeg har lagt ned i å gi barn tilgang til digitale læremidler som fremmer barn og unges læring og utvikling, sier professor Natalia Kucirkova.

NORGES 50 FREMSTE: Natalia Kucirkova tok i mot utmerkelsen på Abelia og Oda nettverket sitt arrangement i Oslo, 8. mars 2023. (Foto: privat)

Hun jobber til vanlig ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger, og startet i fjor opp et eget selskap kalt Wikit, ved hjelp av kommersialiseringsstøtte fra Validé AS.

- Vi setter pris på å få jobbe med talenter som Natalia Kucirkova. Vi er glade for å være med å sikre at forskningsbasert kunnskap skal ligge til grunn i utvikling, anvendelse og valg av digital læringsteknologi, sier Kari Birgitte M. Wiig fra Validé TTO, som har bistått med etablering av selskapet Wikit AS.

Les også: Vil gi barn tilgang til digitale læremidler av høy kvalitet

TEORI OG PRAKSIS: Natalia Kucirkova har fått bistand fra forretningsutvikler Kari Birgitte M. Wiig i Validé TTO med å etablere selskapet Wikit AS. (Foto: Hilde Garlid)

Brobygger mellom forskning og praksis
UiS-professoren forteller at det alltid har vært viktig for henne å bygge bro mellom akademia, praksisfeltet og industrien.

‒ Veien fra utdanning til kommersialisering er svært kompleks og med få insentiver. Det har blitt mye ildsjelarbeid, og jeg er glad for at jeg har kommet så langt. Samtidig håper jeg at dette bare er begynnelsen, og at jeg med denne prisen kan oppmuntre flere kvinner til å jobbe innen teknologiforskning, design og implementering. Jeg er opptatt av det å bygge bro mellom akademisk forskning og praksis i EdTech, sier Kucirkova.

- Kunnskapsbasert anvendelse av teknologi i barnehage og skole trenger et løft. Dette løser Natalia på en fortreffelig måte. Det er utrolig kjekt å se hvordan Natalia ser muligheter, bygger kunnskap og overførerer løsninger til anvendelse i samfunnet. Vi i Validé elsker når teknologi og kunnskap overføres til samfunnet. Vi setter pris på å få jobbe med talenter som Natalia og gleder oss til den videre reisen, sier Anne Cathrin Østebø, CEO i Validé.

– Det er avgjørende med mangfold
Det er Abelia, NHO-foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter, og ODA-Nettverk, Nordens ledende nettverk for mangfold i tech, som står bak kåringen. Formålet er å øke andelen kvinner som brenner for og jobber med teknologi.

Etter en åpen nominasjonsprosess er de 50 vinnerne valgt ut av en jury ledet av Øystein Eriksen Søreide. Juryen har lagt vekt på blant annet hvordan kvinnene utmerker seg på teknologiforståelse, konkrete bidrag og prestasjoner samt motivasjon og innsats for mangfold og inkludering i teknologi. Søreide mener det er avgjørende med mangfold blant de som lager og utvikler teknologi.

– Det har noe å si hvem som lager algoritmene og skriver koden som får nye løsninger til å fungere. Enten det gjelder forbrukerteknologi, industriell software eller styringssystemer for havvindmøller og karbonlagringssystemer. I Norge har vi alle muligheter til å velge de utdanningene som gjør oss mest relevante for fremtiden. Men selv det norske teknologinæringslivet er for ensrettet, sier administrerende direktør i Abelia, Øystein E. Søreide.

Blir løsningen laget av menn, tilpasses de menn
Siden 2016 har andelen kvinner i tech-sektoren økt med marginale 2,2 prosentpoeng, ifølge ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). I denne takten når vi ikke full likestilling i teknologi før om nesten 100 år. Det setter norske fortrinn i fare.

Norges 50 Fremste Tech-kvinner er et tiltak for å løfte frem talenter og gode forbilder som kan bidra til at flere velger teknologiyrker - også utenfra den typiske rekrutteringspoolen.

– Teknologi i seg selv er verken diskriminerende eller ensrettet, men dataene vi baserer oss på og måten vi setter sammen nye løsninger på, kan være det. Lages løsningene av menn, blir de også tilpasset menn. Det kan skape store utfordringer for helt sentrale deler av brukermassen, sier Søreide.

En historisk blemme
– Denne feilen har vi som samfunn gjort tidligere. Historisk sett har utestenging av kvinner fra medisinsk forskning gjort at vi i dag har store kunnskapsmangler knyttet til flere sykdommer som ikke bare rammer menn, men også kvinner. Om vi som samfunn ikke tar tak i dette vil vi se uheldige ringvirkninger i lang tid fremover, sier Gunn Severinsen i ODA-Nettverk.

Videre forteller hun at problemet ligger i hele teknologikjeden hvor det er menn som utvikler, finansierer og som leder de selskaper hvor teknologien blir skapt. I dag er det nemlig kun 15 prosent av ledere i norske IKT-selskaper som er kvinner, ifølge SSB.

Tekst: Maria Gilje Strand, Læringsmiljøsenteret, UiS